Det er forskjell på plast og plast i et basseng
Når beslutningen om å investere i et basseng nærmer seg, er det lett å anta at de fleste bassengkonstruksjoner er likeverdige, bortsett fra åpenbare variasjoner i størrelse, farge og form. Mange fokuserer initialt på det estetiske, hvordan bassenget harmonerer med hagens design, noe som naturligvis er en viktig aspekt. Imidlertid er det av avgjørende betydning å også nøye vurdere materialvalget. Det finnes betydelige forskjeller mellom ulike plasttyper, forskjeller som kan være mer omfattende enn man først aner.
Polyvinylklorid (PVC)
En betydelig del av de basseng som selges i Sverige i dag er kledd med linerduk av PVC, til tross for at Naturskyddsföreningen fraråder dette materialet. En primær årsak er at plastens råmateriale potensielt kan være helseskadelig. Dessuten tilsettes ftalater for å oppnå ønsket mykhet i plasten. Disse stoffene er ikke bare hormonforstyrrende, men har også vist seg å være kreftfremkallende. Siden de har en tendens til å migrere fra plasten og lekke ut i vannet, kan de dermed absorberes av kroppen.
Som en konsekvens av dette innførte Den europeiske unionen i 2015 et forbud mot bruk av disse stoffene ved produksjon av PVC innen EU. Moderne PVC-materialer som produseres innen EU skal derfor ikke lenger inneholde ftalater. Det er imidlertid viktig å observere at lovgivningen utenfor EU ikke er like streng. Det er dermed avgjørende å nøye undersøke hvor den bestilte linerduken stammer fra og dens produksjonsdato. Dagens PVC-produksjon innen EU er regulert, men salget er ikke regulert i samme grad. Dette betyr at PVC produsert før 2015, eller PVC fra land utenfor EU, fortsatt kan selges og brukes ved bassengproduksjon. Vær derfor kritisk innstilt og still spesifikke spørsmål til din bassengleverandør angående hvilket material som vil bli brukt og dets opprinnelse.
Polypropylen (PP)
I stedet for å kle bassenget med en PVC-liner, velger mange i dag et PP-basseng. Dette bassenget leveres som en ferdigstøpt balje som senkes ned i et forberedt utspace i bakken. Plasten som brukes for disse bassengene er oftest polypropylen (PP), derav benevnelsen PP-basseng.
Polypropylen er en robust og relativt miljøvennlig plast som tilbyr utmerket isolasjon. Dette reduserer varmetap gjennom bassengbaljen, noe som bidrar til at vannet beholder sin temperatur over lengre tid. Materialet er lett, men samtidig svært sterkt og homogent. Det tåler derfor godt riper og har en lang forventet levetid.
Denne plasten kan gjennomfarges og gir ikke et typisk «plastaktig» inntrykk når bassenget er støpt. Dessuten er den enkel å forme, noe som muliggjør bestilling av integrerte trapper, sittebenker eller andre spesialtilpassede detaljer i bassenget.
I motsetning til PVC-plast tåler PP-plast høye temperaturer uten å gjennomgå endringer. I et PP-basseng kan man derfor bade i temperaturer over 30 grader uten at materialet tar skade. Den eneste endringen som eventuelt kan oppstå over tid er at overflaten kan bli noe mattere.
Glasfiber (polyester)
Glasfiber, også kjent som polyester, er en ytterligere plast som brukes for å støpe ferdige bassengbaljer. Støpeteknikken resulterer ofte i mykere linjer, og materialet gir en blank, nesten glasslignende overflate med en viss glittereffekt. Dette skaper et annet visuelt inntrykk sammenlignet med PP-bassengets mer elegante design, noe som naturligvis er en sak om personlig preferanse.
Baljen konstrueres med flere lag av glasfiber, i motsetning til et PP-basseng som består av et homogent material. Antall lag og de spesifikke materialene som brukes i de ulike lagene påvirker både prisen og holdbarheten. Et basseng med færre lag og billigere materialer kan ha en levetid på 4-5 år, mens en mer påkostet modell kan holde opp til 25 år. Dette kan sammenlignes med et PP-basseng, som kan ha en levetid på opptil 45 år.
En annen faktor å vurdere når det gjelder glasfiberbassenger er risikoen for såkalt «bøldpest». Glasfiber er nemlig ikke helt vanntett. Når vann trenger gjennom de ulike lagene, dannes fukt som kan føre til muggvekst. Med tiden utvikler muggen gasser, som danner bobler som ekspanderer og skaper utbulinger i glasfiberen – et fenomen som kalles bøldpest.
Et ytterligere problem med glasfiberens manglende tetthet er at vann kan bli værende i materialet når temperaturen synker. Vi vet alle hva som skjer med vann om vinteren – det fryser. Her oppstår neste risiko: når vann har trengt inn i lagene og blitt værende der, er det risiko for at materialet fryses i stykker innenfra. Dette er vanskelig å forhindre siden vannvandringer ikke kan kontrolleres eller stoppes. Risikoen reduseres imidlertid hvis tilverkaren bruker tettere materialer. Det er derfor viktig å nøye undersøke hvilket material det spesifikke glasfiberbassenget du vurderer er laget av, da det kan være betydelige forskjeller mellom ulike glasfiberbassenger.
Som du nå forstår er det tydelig forskjell på ulike plaster, og det finnes all grunn til å nøye vurdere ditt valg fra flere perspektiver. Med denne gjennomgangen håper jeg at du nå har mer informasjon å basere ditt kjøp av basseng på. Prisen er naturligvis alltid en viktig faktor, men det finnes også andre aspekter å ta hensyn til. Når du først har bestemt deg for å investere, kan det være godt å treffe et aktivt valg som gjør at du kan føle deg trygg og sove godt om natten.
