Å velge riktig basseng for ditt hjem

Det er forskjell på plast og plast i et basseng

Når beslutningen om å investere i et basseng nærmer seg, er det lett å anta at de fleste bassengkonstruksjoner er likeverdige, bortsett fra åpenbare variasjoner i størrelse, farge og form. Mange fokuserer først og fremst på det estetiske, hvordan bassenget harmonerer med hagedesignet, noe som naturligvis er et viktig aspekt. Det er imidlertid av avgjørende betydning også å vurdere materialvalget nøye. Det finnes betydelige forskjeller mellom ulike plasttyper, forskjeller som kan være mer omfattende enn man først aner.

Polyvinylklorid (PVC)

En betydelig del av de bassengene som selges i Sverige i dag, er kledd med linerduk av PVC, til tross for at Naturskyddsföreningen fraråder dette materialet. En hovedårsak er at plastens råmateriale potensielt kan være helsefarlig. I tillegg tilsettes ftalater for å oppnå ønsket mykhet i plasten. Disse stoffene er ikke bare hormonforstyrrende, men har også vist seg å være kreftfremkallende. Siden de har en tendens til å migrere fra plasten og lekke ut i vannet, kan de dermed absorberes av kroppen.

Som en konsekvens av dette innførte Den europeiske union i 2015 et forbud mot bruk av disse stoffene ved produksjon av PVC innen EU. Moderne PVC-materialer som produseres innen EU skal derfor ikke lenger inneholde ftalater. Det er imidlertid viktig å merke seg at lovgivningen utenfor EU ikke er like streng. Det er derfor avgjørende å nøye kontrollere hvor den bestilte linerduken har sitt opphav og når den er produsert. Dagens PVC-produksjon innen EU er regulert, men salget er ikke regulert i samme grad. Dette innebærer at PVC som er produsert før 2015, eller PVC fra land utenfor EU, fortsatt kan omsettes og brukes i bassengproduksjon. Vær derfor kritisk og still konkrete spørsmål til bassengleverandøren din om hvilket materiale som skal brukes og hvor det kommer fra.

Polypropylen (PP)

I stedet for å kle bassenget med en PVC-liner, velger mange i dag en PP-basseng. Dette bassenget leveres som en ferdigstøpt kar som senkes ned i et forberedt område i bakken. Plasten som brukes til disse bassengene er som oftest polypropylen (PP), derav betegnelsen PP-basseng.

Polypropylen er en robust og relativt miljøvennlig plast som gir utmerket isolasjon. Dette reduserer varmetap gjennom bassengkaret, noe som bidrar til at vannet beholder temperaturen lenger. Materialet er lett, men samtidig svært sterkt og homogent. Det tåler derfor riper godt og har lang forventet levetid.

Denne plasten kan gjennomfarges og gir ikke et typisk «plastaktig» inntrykk når bassenget er støpt. Dessuten er den enkel å forme, noe som gjør det mulig å bestille integrerte trapper, sittebenker eller andre spesialtilpassede detaljer i bassenget.

I motsetning til PVC-plast tåler PP-plast høye temperaturer uten å endre seg. I et PP-basseng kan man derfor bade i temperaturer over 30 grader uten at materialet tar skade. Den eneste endringen som eventuelt kan oppstå over tid, er at overflaten kan bli noe mattere.

Glassfiber (polyester)

Glassfiber, også kjent som polyester, er en annen plast som brukes til å støpe ferdige bassengkummer. Støpeteknikken gir ofte mykere linjer, og materialet har en blank, nesten glassaktig overflate med en viss glitrende effekt. Dette skaper et annet visuelt inntrykk sammenlignet med PP-bassengets mer elegante design, noe som naturligvis er et spørsmål om personlig preferanse.

Karet konstrueres med flere lag glassfiber, i motsetning til et PP-basseng som består av et homogent materiale. Antallet lag og de spesifikke materialene som brukes i de ulike lagene påvirker både pris og holdbarhet. Et basseng med færre lag og billigere materialer kan ha en levetid på 4-5 år, mens en mer påkostet modell kan vare opptil 25 år. Dette kan sammenlignes med et PP-basseng, som kan ha en levetid på opptil 45 år.

En annen faktor å ta hensyn til når det gjelder glassfiberbassenger, er risikoen for såkalt «bøllepest». Glassfiber er nemlig ikke helt vanntett. Når vann trenger gjennom de ulike lagene, dannes det fukt som kan føre til muggvekst. Over tid utvikler muggen gasser, som danner bobler som utvider seg og skaper utbulinger i glassfiberen – et fenomen som kalles bøllepest.

Et ytterligere problem med glassfiberens manglende tetthet er at vann kan bli værende i materialet når temperaturen synker. Vi vet alle hva som skjer med vann om vinteren – det fryser. Her oppstår neste risiko: når vann har trengt inn i lagene og blir værende der, er det risiko for at materialet fryser i stykker innenfra. Dette er vanskelig å forhindre fordi vannvandringen ikke kan kontrolleres eller stoppes. Risikoen reduseres imidlertid dersom produsenten bruker tettere materialer. Det er derfor viktig å undersøke nøye hvilket materiale det aktuelle glassfiberbassenget du vurderer er laget av, da det kan være betydelige forskjeller mellom ulike glassfiberbassenger.

Som du nå forstår, er det tydelig forskjell på ulike plasttyper, og det er god grunn til å vurdere valget ditt nøye fra flere perspektiver. Med denne gjennomgangen håper jeg at du nå har mer informasjon å legge til grunn for kjøpet av bassenget ditt. Prisen er naturligvis alltid en viktig faktor, men det finnes også andre aspekter å ta hensyn til. Når du først har bestemt deg for å investere, kan det være godt å ta et aktivt valg som gjør at du kan føle deg trygg og sove godt om natten.